Sothys var navnet som de gamle egypterne ga til den klareste stjernen på himmelen; hun ble oppfattet av innbyggerne i faraoens land som juvelen blant juvelene. Menn ble fascinert av hennes lysstyrke og hennes skjønnhet. Under en himmelsk natt møtte Saturn den unge stjernen Sothys; selv Venus virket aldri så vakker. Møtet deres var forbløffende og Saturn var overveldet av lidenskap for henne; dette forvirret den vanlige rytmen til stjernene.

Venus kunne ikke holde ut at hun ikke lenger var den vakreste stjernen på himmelen. Hun tok hevn og Sothys falt inn i nattens mørke og forsvant. Saturn gråt over førti dager og førti netter og oversvømmet jorden. I løpet av århundrer hørte verden ingenting om Sothys før den dagen da ... Sothys dukket opp igjen for å overlevere sin hemmelighet til jorden: hun dedikerte seg til kvinner for å bevare deres skjønnhet og lykke. Som en hyllest æret menn henne som en gudinne.